En hybrid av elektroniske og akustiske instrumenter, sparsommelig arrangert.
Kari Rueslåtten
Nakent, vakkert, melankolsk, drømmende, dunkelt, lekende og for første gang helt med sin egen stil.
Kari, eller Kari Rueslåtten som hun egentlig heter da hun ga ut to kritikerroste album for Sony på slutten av 90-tallet, har ristet av seg det mer forutsigbare tråkket etter damer som Enya og Tori Amos som hun tidligere til en viss grad fulgte. Med feminine følelser, masse vilje etter å finne nye steder, og hovedfokus på selve melodien og vakre melodiøse svingninger. Ikke så smart, modernistisk og pushy som Bertine Zetlitz, men på mange måter lykkes Kari bedre med sterke melodier og vanvittig levende sang.
Kari ble nominert til beste sangerinne av henholdsvis Spellemannsprisen og Hitawards to år på rad.
Arrangementene har noe Peter Gabriel over seg. Enkle, luftige arrangementer med masse rom for de vakre melodiene og med masse overraskende krydder i form av små detaljer som spretter frem som troll i eske og gjør det hele spennende og lekent. Stemningen og sangen har dog en klar feminin vinkel, og både vår egen Anja Garbarek og Kate Bush sitter på tiltalebenken for å ha lekket inspirasjon til Kari. Likevel er dette bare små hint om
i hvilken retning Kari har gått i siden hun lagde ”Spindelsinn” (1997) og ”Mesmerised” (1998). Hun har utviklet seg til å bli en mer original og sanselig artist. En artist som tør stå frem nesten naken. Som stoler mye på stemmen sin og har god grunn til det. Blant mange fine låter fester ”Denial” og ”Exile” seg spesielt. Et par av pianoballadene, som ”Leaving”, kryper også langt under huden. I det hele tatt står Kari Rueslåtten frem som en artist av verdensformat med Pilot. Og styringa har hun tatt selv som produsent for første gang!
Kari Rueslåtten vokal
Jørn Flemsæter gitar
Håkon Austheim trommer
Frode Flemsæter piano/ keyboards/ samples
Kari Rueslåtten har en meget international tilhengerskare og mange
hjemmesider på internett